|
 Minneside til ære for Donald
Bilder Filmer
Litt om Donald:
Født: 1998/1999.
Navn: Het tidligere Ronald, men uvisst hvem som døpte han om til Donald.
Historie/tidligere familier: Hvilke som har hatt Donald tidligere er ikke kjent av oss, men de tre siste familiene hans vet vi om :
- Kom fra FOD-gården til Mia og Robert i Drøbak.
- Fra Mia og Robert kom han til Hege før vi var så heldige å få han i august 2006.
Ble angrepet av to andre hunder på en luftetur med Hege i 2005. Donald lå livløs i grøfta. Etter dette var han ikke komfortabel med andre hunder...
Ble med oss på flyttelasset fra Drøbak til Vestby i 2009.
Til å være hans minst fjerde hjem var han en utrolig tillitsfull hund og vi følte at Donald skjønte at vi ville kun hans beste.
Ble nok litt stresset da vi flyttet fra Drøbak, men da han skjønte at han skulle være med slo han seg fort til ro. Han hadde en egen brun skinnstol som var hans og barna fikk stadig beskjed om at det var Donalds stol som de ikke fikk lov til å legge leker etc i. Hadde en egen hundeseng også, men den ble skjelden brukt....
Kjente sykdommer/skavanker: Begynnende grå stær, dårlig hørsel, HD, ulyd på hjertet, ett brukket ribbein fra tidligere, manglet noen tenner under/foran.
Etter vi kastrerte han i 2007 fikk han alvorlige reaksjoner. Det viste seg at han reagerte på sytråden som ble brukt. Fikk alvorlige hevelser og vi måtte kjøle ned området med kalde kluter. Til slutt fikk vi operert han igjen og han ble som ny, men med litt mindre "utstyr"... Dyrlegen hadde kun opplevd dette tre ganger, og de to første med katter.. Donald var igjen spesiell....
Gemytt: Utrolig barnevennlig, ikke glad i blitz/lommelykter/laser, likte ikke lekeslossing/herjing, verdens snilleste hund. Veldig glad i kos. Kunne holde han rundt halsen og kose han uten problemer; også barna.
- Likte IKKE nyttårsaften med raketter og smell. Vi har gjort mye rart for å skjerme han fra dette.
-Tålte det meste og sa kun ifra (les: knurret) hvis barna uheldigvis tråkket på han eller datt over han.
-Han regelrett ELSKET å kjøre bil :) Satt i bakrommet og man kunne høre smellet fra tennene hans når han "bet" etter bilene som kjørte forbi :)
-Donald var veldig vár på føtter og likte ikke hvis man latet som om man sparket andre eller tok føttene på magen til barna som lå på ryggen på gulvet. Da var han kjapt fremme og sa ifra at han ikke likte det han så. Kanskje har han blitt sparket som liten og at dette satt i minnet hans? Vi vet ikke, men han hadde jo ett brukket ribben........
Døde: Donald fikk ett slag natt til mandag 05.11.2012. Etter dette klarte han ikke å bruke høyre bakfot og måtte bæres ut for å tisse.
En siste kjøretur i sakte fart til dyreklinikken 07.11.2012 og Donald sovnet stille inn kl 1730 på Vestby Dyreklinikk....
Takk til dyrlegen der som lot oss få den tiden vi trengte med Donald både før, under, og etter.....
En veldig sorgtung, men riktig avgjørelse for Donalds skyld.
Livet blir litt tommere uten han i huset.....
Fine ting vi husker om Donald:
- Kl 21:05 kom han ned fra stolen sin og stilte seg foran TV'en og prøvde å stirre Julie i senk. Hjalp ikke det, gikk han gjerne ett par-tre ganger rundt bordet før han stilte seg i kroken på sofaen og igjen prøvde å stirre henne i senk - Nå var det VIRKELIG på tide å gå tur!!
- Så ivrig han var på å lære noe nytt. Han spant nesten rundt sin egen akse og glemte hva han skulle gjøre fordi han ville så gjerne vise hvor flink han var.. Vi lærte han til å søke etter godis, stå/gå på to ben, rulle rundt, gi labb, gi nuss etc.
- Donald var den første som visste at Julie var gravid med Lucas.
- Hadde vi en hånd over labbene til Donald, kom han alltid til å legge sin labb over din hånd...
- Elsket å hoppe etter snøballer, tennisballer, pinner etc. Pinnene ble til slutt til filler som han ville vi skulle kaste...
- Drømte i søvne og "bjeffet".
- Casper gikk til Donald for å få trøst hvis han ble lei seg.
- Da vi bodde i Drøbak beskyldte trodde vi (Richard og Julie) at den andre tok det som var igjen i sjokoladeskålen som sto i vinduskarmen. Det viste seg at Donald snek seg opp i sofaen om natta og koste seg med sjokolade. Da måtte vi slutte å ha det fremme på natta så tilgjengelig...
Regnbuebroen (forf. ukjent)
Et sted finnes det en bro mellom himmelen og jorden…..
På denne siden av himmelen finnes det et helt spesielt sted: Regnbuebroen.
Når et dyr som har stått en av oss spesielt nær til slutt dør, begynner det sin vandring til Regnbuebroen. Der finnes det bølgende enger og åser hvor våre elskede venner kan løpe og leke sammen. Det er nok av mat, vann og solskinn der som sørger for at våre venner er varme og fornøyde.
Alle dyr som har vært syke og gamle får tilbake helse og styrke. De som har vært skadet eller lemlestede blir gjort hele og sterke igjen, akkurat slik vi minnes dem i våre drømmer om en forgangen tid.
Dyrene våre er lykkelige og tilfredse, bortsett fra én liten ting: Hver og en av dem savner noen som var svært spesiell for dem, noen de måtte forlate.
Alle løper omkring og leker til den dagen kommer da én av dem plutselig stopper og ser mot horisonten… Blikket er klart og oppmerksomt, den ivrige kroppen begynner å skjelve. Plutselig løper han bort fra de andre, flyr over det grønne gresset så fort bena kan bære ham, fortere og fortere…
Han har fått øye på deg, og når du og din spesielle venn møtes klynger dere dere til hverandre i usigelig lykke, for aldri mer å skilles. Overlykkelig slikker han deg over hele ansiktet, hånden din kjærtegner igjen det elskede hodet, og ennå en gang ser du inn i disse trofaste øynene til denne vennen som så lenge har vært borte fra livet ditt, men som aldri forsvant fra hjertet ditt.
Så vandrer du og din spesielle venn sammen over Regnbuebroen…
Den rette vei
En mann og hunden hans kom gående langs en vei. Mannen gikk og beundret omgivelsene da det plutselig gikk opp for ham at han hadde dødd natten før.
Han husket klart og tydelig at hunden som gikk ved hans side hadde dødd
for flere år siden. Han begynte å fundere på hvor veien ville føre dem.
Etter en stund kom de til en høy hvit steinvegg som gikk langs den ene siden av veien. Veggen var laget av den fineste marmor. På toppen av en lang åsrygg var veggen brutt med en høy portal som glødet i sollyset. Mannen gikk av veien, og opp en brolagt sti som førte til buegangen.
Der var det en port av perlemor, og innenfor kunne han skimte en sti som ledet til en ny port av rent gull.
Mannen og hunden gikk mot porten, og da han kom nærmere så han at ved
den ene siden av porten satt det en mann ved et lite bord.
Da han kom nær nok sa han: "Unnskyld meg min herre, men hvor er vi?"
"Dette er Himmelen, " fikk han fikk til svar.
"Utrolig! Du skulle vel ikke ha litt vann å avse?" spurte mannen som kjente
seg litt tørst.
"Selvfølgelig min gode mann, kom bare inn så skal jeg få servert deg litt
isvann."
Mannen ved porten gjorde en håndbevegelse og porten begynte å
åpne seg. Mannen som hadde gått den lange veien pekte på hunden sin og sa: "Kan min venn også komme inn?"
"Beklager, men vi slipper ikke inn kjæledyr", var svaret han fikk.
Mannen tenkte seg om et lite øyeblikk, snudde, og gikk tilbake til veien. Han
fortsatte på den veien han hadde gått på sammen med sin hund. De gikk en lang stund og kom til slutt til en annen åsrygg. En skitten sølete vei førte opp til en åpen gårdsgrind som så ut som den aldri hadde vært lukket. Det var ikke noe gjerde der heller, og bakenfor var det grønne enger. Da han nærmet seg porten så han en mann innenfor som lente seg mot et tre mens han leste en bok.
"Unnskyld meg!" ropte han til bokleseren, "har du noe vann å avse?"
"Ja selvfølgelig, det er en vannpumpe rett der borte". Han pekte over til
den andre siden av den grønne engen, "kom inn!"
"Hva med min venn?" sa mannen og klappet hunden på hodet.
"Det skal stå en bolle ved pumpen", svarte bokleseren.
De gikk gjennom porten, over den store engen, og ved en gammel håndpumpe sto det en bolle. Mannen fylte bollen og ga den til hunden sin, og drakk seg selv utørst
Da de var ferdig, gikk han og hunden tilbake til mannen som fremdeles sto
ved treet og leste. "Hva kaller du denne plassen?" spurte mannen.
"Dette er Himmelen, " fikk han til svar.
"Hmm, dette er forvirrende", kommenterte mannen – "for en annen lenger
nede i veien sa at det var Himmelen!"
"Å, du mener den plassen med gull, brostein og den flotte porten? Å nei,
det er Helvete det!" svarte han under treet.
"Men blir du ikke sint når de misbruker navnet på den måten?" kom det
fra mannen.
"Nei, jeg kan forstå at du tror det, men vi er bare glad for at de siler ut
mennesker som er villige til å forlate sin beste venn for et glass vann."
Valper til salgs
På butikkdøren hang et skilt: "Valper til salgs".
En liten gutt kom inn og spurte: "Hva koster en valp?"
-Fra 30 til 50 dollar, var svaret.
-Jeg har 2.30- kan jeg få se dem?
Butikkeieren smilte og plystret. Ut fra kennelen kom en tispe løpende, fulgt av 5 valper.
En av dem hadde vansker med å holde tritt.
Den lille gutten merket seg øyeblikkelig valpen som haltet og lå langt etter.
Han spurte:-Hva feiler den vesle der?
Mannen forklarte at dyrlegen hadde oppdaget under fødselen at valpen hadde en skadet hofte og ville halte resten av livet.
Den lille gutten ble ganske opprømt, og utbrøt:-Det er valpen jeg vil kjøpe!
Mannen svarte:- Nei, det ønsker du ikke hvis du tenker deg om. Men hvis du virkelig vil ha han, skal du få han.
Gutten ble tydelig fortørnet. Han så mannen rett inn i øynene og sa:- Jeg vil ikke ha den gratis!
Den er verd nøyaktig like meget som de andre, og jeg vil betale full pris.
Jeg skal betale et avdrag hver eneste måned til han er gjort opp for.
Mannen tok til gjenmæle:-Du kan ikke ønske deg den valpen der, gutt.
Den vil aldri kunne løpe, hoppe og leke lik andre hunder.
Gutten bøyde seg, rullet opp buksebenet og avslørte en vanskapt venstrelegg, stivet av med en stålbjelke.
-Jeg løper ikke særlig godt selv, sa han. - Og valpen vil trenge en som forstår.
Mannen bet seg i leppen.
Han ble fuktig i øynene. Det gikk litt før han sa noe, og da med lav og fremmed stemme:
-Gutten min. Jeg håper hver og en av disse valpene får en eier som deg......
| 
Minneside Donald